Bursdag 2 og 3

Ingrid deler burdsag med herrene Rodge Berman og Ari M. Behn. To belevne herrer som feirer med henholdsvis minikake fra fru Zoe og (trolig) egenmikset dobbel gin med ferskpresset juice.

Gratulerer med dagen!

l
I dag feirer vår skjønne familievenn og Kristians gode venninne Ingrid Talullah B. Henriksen 1-års dag. Den offisielle delen av feiringen foregikk i barnehagen med tradisjonell sjokoladekake
(neste år blir det mer speltaktig bakst i sukkerfri barnehage). Resten av dagen feires privat. Hurra, hurra, hurra.

Et tilbakeblikk

fra Miksmaster server. Jepp, stylingsmessig ser det kanskje ut som vi har flyttet til suburbian Arkansas, men neida. Dette var bare en vanlig fotosession på Oslos vestkant.

Hipp hurra for Almas tre år!

Vi har dessverre ikke noe bilde av jubilanten, men kan lett se for oss at den skjønne blondinen feirer dagen med speltmuffines og økologisk granateplesaft i frukthagen sin. Bon anniversaire Alma!

Den vanskelige kjærligheten

Stakkars Kristian. For akkurat da han hadde fått sjansen på Hanna og barnehagelivet var ren idyll på en rosa sky, måtte Hanna flytte avdeling. Hanna med lyse krøller og mørke øyne. Hanna som kan synge og snakke og er et hode høyere og har livserfaring fra 2007. Hanna som holder av plass hver morgen. Hanna som deler eplebåtene sine med Kristian og slutter å gråte når han kommer. Hanna som rett og slett er den aller, aller søteste jenta Kristian har sett. Det er sannelig urettferdig at akkurat da Kristian hadde tatt mot til seg og klemt seg til suksess må ytre omstendigheter sette en stopper for idyllen. Men mist ikke motet Kristian. Tenk på Harald og Sonja. Eller Edward og Wallis Simpson. For ikke å snakke om Håkon og Mette. (Ari og Märtha kjempet vel strengt tatt ikke såå veldig hardt). For akkurat ti år siden gikk nok Mette rundt i høstregnet mens hun pekte opp mot slottet på samme måte som du peker mot barnehagens 3. etasje. Og funderte på om kjærligheten kunne vinne. Og det gjorde den jo som kjent. Vips går du og Hanna på samme avdeling igjen.

Breaking News

Trist, men sant. Caroline av Hannover blir igjen Caroline av Monaco. I følge Svensk Damtidning (de var som vi husker først ut med Vickans forlovelse og er følgelig til å stole på å i viktige saker)
er hun nå lei av glühwein-induserte slåsskamper og tar ut skillsmisse. Ekstra trist er dette siden hennes avdøde mor, Fyrstinne Grace hadde sett ut nettopp Ernst som et passende parti for sin unge datter. Men Caroline trosset moren og valget playboen Phillpe Junot. Da Caroline kom på bedre tanker, fikset heldigvis paven en rask skilsmisse slik at hun kunne få tre barn i rask rekkefølge med sin Stefano. Jeg husker den tragiske oktoberdagen da Stefano døde og jeg, som befant meg i Frankrike (pre internettet) fikk en superrask progresjon i franskstudiene takket være Paris Match billedsterke rapporter.

Siden Ernst August sikkert har hatt bedre dager enn da han for eksempel uteble fra Mary og Freddies vielese på grunn av uoverkommelig fyllesyke, synes jeg det er hyggelig å huske de gode stundene og velger derfor et hyggelig 17-mai aktig bilde. Håper heller ikke Caroline midt oppe i det hele ser for mørkt på at hennes royale status nå faktisk er synkende. Hannoverslekten står (overaskende for mange) nemlig høyere opp på den royale statuslisten enn Grimaldifamilien. Dermed blir det færre bryllupsinvitiasjoner på dyrt papir på Caro i tiden som kommer.
Med mindre hun finner tonen med Charles eller noe. Men det vet vi jo at ikke skjer.

Proudly presents (tyvlånt fra YouTube)

Tro det eller ei, men vår lille venn Falk har nylig rundet to (!).

Veien til valg

Superflinke designer (og småbarnsekspert) Bodil og jeg har hatt en tipptopp utflukt til Eidsvoll med åpning av utstillingen vi (og Frode, Karianne og Silje) har laget, sjøsetting av den første av 219 ender (veldig Mette-Marit aktig) og ikke minst nydelig kringle og potetsuppe. Suppen var ikke tilfeldig valgt, Henrik Wergeland var nemlig en sterk tilhenger av rotfrukter, så hva er vel mer naturlig å innta i Wergelands Hus?

Långt ute på piren

I barnehagen hetere det base, ikke avdeling. Og i Miksmaster kalles naturlig nok en gruppe pulter for pirer. Det får meg selvsagt til stadig å tenke på sjøsprøyt med en New York-aktig touch og det setter jo en piff på hverdagen. Heldigvis fikk jeg plass på Pir2 hvor de peneste, flinkeste og kuleste sitter. Brita, Bodil, Silje, Frode, Håkon og Frode (ja, det er to av dem). Noen ser vi dessverre bare med ryggen til, men sånn er det på en hektisk pir.

Kiki-hyllest 2

Som vi ser, slutter også Ellen A seg til hyllesten.

Polaroid

Mitt forrige polaroidkamera (og favoritt) fikk jeg av mormor på 80-tallet da hun hadde vunnet et nymotens kamera i lotteri utenfor sin dagligvareforretning Refsneshallen. Dette fikk jeg av Karina.