Stakkars Kristian. For akkurat da han hadde fått sjansen på Hanna og barnehagelivet var ren idyll på en rosa sky, måtte Hanna flytte avdeling. Hanna med lyse krøller og mørke øyne. Hanna som kan synge og snakke og er et hode høyere og har livserfaring fra 2007. Hanna som holder av plass hver morgen. Hanna som deler eplebåtene sine med Kristian og slutter å gråte når han kommer. Hanna som rett og slett er den aller, aller søteste jenta Kristian har sett. Det er sannelig urettferdig at akkurat da Kristian hadde tatt mot til seg og klemt seg til suksess må ytre omstendigheter sette en stopper for idyllen. Men mist ikke motet Kristian. Tenk på Harald og Sonja. Eller Edward og Wallis Simpson. For ikke å snakke om Håkon og Mette. (Ari og Märtha kjempet vel strengt tatt ikke såå veldig hardt). For akkurat ti år siden gikk nok Mette rundt i høstregnet mens hun pekte opp mot slottet på samme måte som du peker mot barnehagens 3. etasje. Og funderte på om kjærligheten kunne vinne. Og det gjorde den jo som kjent. Vips går du og Hanna på samme avdeling igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar